Lag og foreningsarbeid før i tiden

Tiller songlag

Tiller songlag under sin dirigent, Martin Kregnes, hadde sine øvelser i skolestua på Flotten og dette fortsatte de med også etter at skolen flyttet i 1939.

John Nordseth var ved flere anledninger en flott sangsolist.

Bygdefolket

Etter 1939 ble Flotten benyttet til div. arrangementer, og basarer ble en fast høsttilstelning.

Fra ca. 1939 og utover hele krigen ble det mange sketsjer. Under krigen måtte de ha tillatelse til arrangementer med sketsjer og revy. Det måtte med andre ord godkjennes av ordføreren fra NS.

Fredsmarsjmerket 1945

En godværsdag etter krigen i 1945 var det minne- og fredsmøte på Flotten. Tillerbyggene, store som små, møtte opp til ”Fredsmarsjen” som gikk fra Flotten, om Tillerbrua, til Klæbu grense og tilbake. Det var flaggheising og stemningen var på topp.

Alle som deltok fikk fredsmarsjmerket.

Det var mye folk på gårdene i den tiden og lite underholdning. Flotten ble et naturlig møtested og ble brukt til mange forskjellige aktiviteter.

Asbjørn Nordseth var aktiv når det gjaldt «å finne på» ting. En gang hadde han med seg andre pleiere fra Reitgjerdet og fremførte en sketsj han hadde skrevet og sikkert også iscenesatt.

Juletrefester ble arrangert hvert år, endog før brakka ble satt opp og da brukte de den lille salen som også var skolestue. På juletrefester før 1939 spilte lærer Olav Rise fiolin.
I forbindelse med en juletrefest, fremførte tre av bygdas håpefulle, Åse Tiller Larsen, Gunvor Nordseth Hagemo og Torbjørn Nordtiller et skuespill.

Åse og Gunvor sang og Torbjørn «gikk på skøyter» i bakgrunnen iført lang hvit underbukse, hvit undertrøye og med flosshatt på hode. Else Tillerbakk hadde ansvar for regien. Det ble stor jubel i salen og sangerinnene klarte heller ikke å holde latteren på avstand.

Barna fikk godtepose av nissen, påsmurte brødskiver og varm kakao på juletrefestene. Ett år så komiteen seg lei på at barna blåste opp papirposen og sprengte den,så de klipte hull i hjørnet på posene til stor forargrelse hos barna. Godteposen inneholdt som regel klementin, rosineske, drops og kanskje en kjærlighet på pinne. Ingen store mengder sukkertøy,men barna var takknemlige for det de fikk.

En annen ting fra den gangen var at barna måtte være rolig og dannet under juletrefesten. Løping,skrik og skrål var ikke akseptabelt den gangen, som det i stor grad er i dag.

17. mai arrangement ble også arrangert fra rundt 1980. Det ble blant annet servert sodd og kaker. Ute foregikk diverse aktiviteter som skotthyllkasting, pilkasting, ballkast og luftgeværskyting.

Idrettslaget og husstyret

Etter krigen og spesielt fra 1950 og utover etter at ”brakka” ble satt opp, ble det arrangert fester. Det var idrettslaget og husstyret som hadde ansvar for arrangementene annenhver gang. På festene ble det solgt brødskive, tebrød, sigaretter og ”karsk-kaffe”.

Han som spilte opp til dans fra starten av var Finn Kroppan med trekkspillet.

Enkelte ganger hadde han med seg en person som trakterte gitaren også.

Vassfjelljentas trio

Senere kom Vassfjelljentas trio og Olsens trio og spilte opp til dans.

Den gangen fantes det ikke forsterkere til musikken og det var mulighet for å snakke sammen på festen.


På festene ble det også konkurrert i skyting med luftgevær, hvor det var premier til de beste.

Dette var en kjærkommen inntektskilde da det kom inn mye penger på skytingen.
Ellers er det å bemerke fra den første tiden med fester at det kom folk etter kl. 00.00 som da mente at de ikke skulle betale inngang. Disse hadde oftest vært i Fossestua som stengte kl. 00.00 og drukket øl før de kom til Flotten. Festkomiteen måtte ta kontakt med lensmann Asphaug for å klarere dette med inngangspenger etter midnatt. Her ble det klart at festkomiteen selv bestemte hvor lenge de skulle ta inngangspenger. Det ble da slutt på diskusjonene og kranglingen om at de skulle få komme inn gratis etter midnatt.

Tiller Idrettslag hadde sine årsmøter med påfølgende fest på Flotten til midten av 1970-tallet.

Johan Nilsen med orkester spiller til dans på Flotten.

Johan Nilsen (i rød skjorte og trekkspill) var formann fra 1984 til 1996.

Han gjorde i den perioden en formidabel innsats. Han var primus motor gjennom to store restaureringer. Han var i samme perioden også ansvarlig for utleie, samt at han foretok det meste av snøbrøyting og «plenslåing».
Vaskedamer i Johans formannsperiode var Anne Larsen og Anna Bjerken. De ordnet også med kaffe og boller etter hver vaske-/opprydningsøkt.
Av «opplevelser» som Johan hadde om morgenen når han ryddet opp etter fester kan nevnes: En hane som fløy opp av en pappkasse etter et bursdagsarrangement. Hanen ble avlivet på stedet.

Pianoet hadde blitt flyttet fra scenen og sto midt på gulvet etter, i følge naboer, et særdeles høylytt festarrangement. Pianoet måtte spikres sammen etterpå.

Det skjedde også at det var diverse gjenglemte dameklær, inklusiv ei truse i garderoben.

Tiller bondekvinnelag


Tiller bondekvinnelag (stiftet i 1950) ble en meget aktiv bruker av Flotten. De benyttet Flotten til mange forskjellige arrangementer. Her kan nevnes: årsfester, juletrefester, festlige tilstelninger med sang, filmfremvisning, diktlesning, og det var ved flere anledninger sang av Heimdal Mannskor. I 1958 var det en spesiell tilstelning. Det var som vanlig sang, deklamasjon og film, og denne kvelden hadde de også mannekengoppvisning.

Når de arrangerte basarer, var hensikten primært å samle inn penger. Bondekvinnelaget ga pengene til forskjellige behov i bygda.

I forbindelse med 50 års-jubileet for Tiller Kirke, var Tiller Bondekvinnelag raus med gaver. På en spesiell basar var det innsamling til flombelysning av kirka, og det kan vi også nyte godt av i dag.

I 1977 besluttet Tiller bondekvinnelag å spandere impregnert materiale til nytt gjerde rundt Tiller gamle kirkegård.

Tiller bondekvinnelag sørget som alltid for at arbeidskarene fikk mat og drikke.
Tiller Bondekvinnelag er i dag historie, men i den tiden de var aktive var de til stor glede for bygda.

Tiller Sjømannsmisjon

Signe Tiller husker spesielt basarene som ble arrangert av Tiller Sjømannsmisjon.

De ble arrangert hver høst i nærmere 40 år fra først på 50 tallet. Alle i bygda deltok og pengene som kom inn ble sendt til sjømenn der ute.

Ågot Tiller var primus motor i Sjømannsmisjonen i mange mange år.

Nr. 1 fra venstre. Anna Tiller, nr. 2 Bergitte Rundhaug, nr. 3 Åse Tiller Larsen, nr. 5 Ellen Tillerflaten, nr. 9 Olaf Rundhaug, nr. 10 Klara Tiller, nr. 11 Andreas Nordseth, nr. 12 Else Tillerbakk og nr. 13 Nella Tiller.
Tiller Sjømannsmisjon på tur til Byneset. Bildet er tatt på Mo-korsen. Gården til Alf Moe på Leinstrand i bakgrunn.
Nr. 1 fra venstre. Anna Tiller, nr. 2 Bergitte Rundhaug, nr. 3 Åse Tiller Larsen, nr. 5 Ellen Tillerflaten, nr. 9 Olaf Rundhaug, nr. 10 Klara Tiller, nr. 11 Andreas Nordseth, nr. 12 Else Tillerbakk og nr. 13 Nella Tiller.

De hadde mange festligheter på Flotten med nummer og åresalg hvor gevinstene var produsert av medlemmene. Det var sokker og vanter, grytekluter og duker. Hovedgevinsten var gjerne ei fruktkurv som var gitt av en av butikkene på Heimdal. Det var også servering av hjemmebakte kaker, kaffe til de voksne og saft til de små.

Kveldens store høydepunkt var nok likevel når Skoglund fra sjømannskontoret i Trondheim kåserte og viste smalfilm. Da fikk bygdafolket se og høre om våre barske sjømenn. Den gang var Norge en stormakt på sjøen.

Skoglund takket bestandig for innsatsen som damene i Sjømannsmisjonen gjorde.

Tiller sanitetsforening

Tiller sanitetsforening 1912- 2018

Tiller sanitetsforening ble stiftet i 1912.

Den som var leder i flest år var Else Tillerbakk. Først 1967-72, videre 1977-84 og endelig 1987-2005. Else skulle få mye å bryne seg på i starten av lederperioden. Barneforeningen Småplukk hadde tidligere fått tildelt tomt til barnehage i Borgengruva ved samfunnshuset på Heimdal. Det ble ei temmelig tøff tid, men sett i ettertid var det ikke vanskelig å slå fast at barnehagen på Heimdal har vært det aller største løftet for Tiller sanitetsforening.

Foreningen har siden starten vært involvert i mangt og mye. Her bør nevnes fastelavensris, basar på Flotten, besøk på aldershjem, engasjement i Tiller kirke, fokus på sunt kosthold, kampen mot tobakk, kurs for tenåringsjenter, utdeling av blomster til jul, lodd og vaffelsalg ved valgene, salg av maiblomster, hår og fotpleie osv..

Sanitetsforeningen har gitt økonomisk støtte til lag og institusjoner. Det er ikke små beløp som opp gjennom årene er gitt til bl. a Kvamsgrindkollektivet på Strinda.

Else ble spurt en gang hva som var positivt med å være aktiv medlem i ei sanitetsforening?

Jo, det går på læring. Du lærer folk å kjenne, du lærer å sette pris på det folk gjør, du lærer å samarbeide med andre og du får stor omgangskrets. Når sant skal sies- og dette mener jeg alvorlig- å si nei til en jobb i saniteten er å si nei til egen utvikling.

Tiller sanitetsforening arrangerte også mange basarer på Flotten opp gjennom årene.

Nooo trække vi årainj

Et kjent utsagn fra Else med høyrøstet stemme på basarene.

Rekrutteringen ble etter hvert dårlig for nye medlemmer og ettersom damene ble eldre og falt fra en etter en, led sanitetsforeningen dessverre en stille og langsom død. Tiller sanitetsforening ble nedlagt i 2018 og videreført gjennom Heimdal- Flatås sanitetsforening.

Etter at sanitetsforeningen ble nedlagt, fikk Tiller Grendalag nummerårene som saniteten brukte. Disse ble i sin tid lagd av Birger Tillerbakk, og vil selvfølgelig bli brukt under fremtidige basarer på Flotten.