Raset på Tiller fant sted 7. mars 1816 kl 17.30.
Over 500 mål jord på vestre side av Nidelva sank ned og ble ført mot elva og langt over på østre side.
Raset tok med seg Tiller kirke og store deler av gården Nordtiller. Gårdbruker Lars Fredriksen Nordtiller mistet livet da bygningen han befant seg i fulgte med i raset. Leirmassene skylte over elva og ødela husmannsplassene Broplassen og Eklestrøen, hvor 8 personer omkom. Ved Tiller bro ble ytterlig 6 personer tatt av skredmassene.
Det dannet seg en demning i elveleie og vann- og leirmassene steg flere meter. Etter hvert jevnet den seg ut, og en kraftig men jevn strøm av grå vannmasser strømmet nedover mot Leirfossen og byen og gjorde store skader. Også oppover elva ble det gjort skader. Nordset sagbruk ble «af Elvens Opfylding hævet i Veiret og falder ind mod Landet».
15 mennesker mistet livet, hvorav 4 fra Klæbu.
I tilgjengelig litteratur og kirkebøker er 13 navn dokumentert. Noen ble aldri funnet.
Tre av de omkomne fra Klæbu ble funnet flere uker senere, og gravlagt på Klæbu kirkegård.
– Johannes Olsen, Haugum, gravlagt 23. juni
– Ole Rasmussen, Tanemselv, gravlagt 7. juli
– Jakob Arentsen, Tanem, gravlagt 7. juli
– Einar Sivertsen, Tanem, ble ikke funnet.
På dagen 200 år etter Tillerraset var rundt 150 medlemmer fra Heimdal- og Klæbu historielag samlet til en felles minnemarkering på Flotten forsamlingshus, og avdukning av en bauta reist i fellesskap av historielagene.
Den som fikk oppdraget med å «klippe snora» var Else Tillerbakk.
Hun var eldste nålevende etterkommer (tippoldebarn) etter Lars F. Nordtiller som omkom i raset og var en stor drivkraft i lagsarbeid i Tiller i 75 år.