Tiller gamle kirkegård

Her er litt informasjon om den gamle kirkegården og kirken som sto her.

Tiller gamle kirkegård

Tiller kirke 1820-1900

Tiller har hatt kirke siden middelalderen. Akkurat hvor mange det har vært er usikkert, men det var minst fem kirker. Tillers tredje kirke fra 1801-1816 forsvant i det store leirraset 7. mars 1816.

Her sto den fjerde kirken mellom år 1820 og 1900

Slik kan det ha sett ut i dag hvis kirken ikke hadde blitt revet. Bilder fra kirken finnes ikke, så dette er kun ment som en illustrasjon. Det er Buvik kirke som er avbildet.

Sist i oktober 1817 begynte arbeidet med grunnmuren.

Grunnmuren ble ferdig før vinteren kom og den 30. mars 1818 begynte selve tømmerarbeidet.

I 1820 ble det bestilt to klokker hos klokkestøper Halvor Sundt i Trondheim.

Klokkene ble støpt 29. juli 1820 og kostet 343 spesidaler.

Byggeperioden tok tre år og bidragene fra kirkene i landet, regjeringen og stor innsats fra bygdefolket finansierte kirkebygget.

Kirkebygget kostet når det sto ferdig 1218 spesidaler, 3 ort og 23 skilling.

Biskop Bugge

Kirken ble vigslet på St. Michels dag, også kalt Mikkelsmesse den 29. september 1820 av biskop Peter Olivarius Bugge.

Peter Olivarius Bugge født 2. des. 1764 – død 6. des. 1849  var biskop i Nidaros bispedømme 1803-1842.

Kirken var en oval åttekantet tømmerkirke.

Langsidene var 7.6 meter lange og de øvrige sidene var 5.5 meter.

I østre ende var det panelt et vindfang bak alteret med trapp opp til sidegalleriene og et lite rom for presten.

Dette rommet lå i gallerihøyde, bak altertavlen.

Prekestolen sto oppe ved altertavlen. Det sies at kirken var helt lik eller nesten lik Buvik kirke fra 1819 som ble reist av samme byggmester, Johan Hansen Nordsethsagen. Begge kirkene hadde tårn som minnet om tårnet i Klæbu kirke. Tårnet på Buvik kirke ble senere bygget om.

Buvik kirke fra 1819

Det var to stolrader på hver side av midtgangen, fire stolrader på hver side av alteret og en benkerad på galleriet.

Kirken var av laftet tømmer som var høvlet innvendig og høyden på lafteveggen var 5 meter. Vinduene i kirken hadde en innvendig karm på 107 x 117 cm som var plassert over hverandre i to høyder, over og under galleriene.

Taket ble holdt oppe av fire søyler på 12.5 meter som var 40 cm tykke ved foten og som gikk uten skjøt opp til tårntakets vederlag.

For å komme opp i tårnet var det en luke med stige på ved søndre sidegalleri.

Underloftet var av enkelt panel som speiltak med en stor hulkil fra de ytre vegger og inn mot det horisontale parti av loftet. Sidegalleriene var 90 cm brede.

Prekestolen fra gammelkirken står i Tiller kirke i dag.

Fra stolene i kirken var det dører til midtgangen som var 2.2 meter bred.

Høyden av skipet fra gulvet til loftets midtparti va 8.6 meter og galleriene lå fire meter over gulvet.

Utvendig var kirken kledd med tømmermannspanel.

Taket var tekket med flate teglstein og tårnfirkanten var tekket med panel innsatt med tjære. Tårnfirkantens vegger var av bindingsverk.

Dører og vinduer utvendig, samt dørportalene og alteroppsatsen innvendig var i en vakker renessansestil.

Ovnene sto midt i kirken, med skjermende rørtrekk tvers over.

I 1894 ble det besluttet å flytte kirkestedet ca. 2 km nordvest for Tiller gamle kirkegård.

Tiller kirke

Den nye Tiller kirke ble bygd på det høyeste punktet mellom Sjetne-gårdene, med fritt utsyn til hele soknet, byen og mot nabobygdene.

Der har Tillers femte kirke stått fra 1901 og frem til den dag i dag. 

Prekestolen, altertavlen, lysekronen og klokkene ble flyttet fra den gamle kirken, som forøvrig ble solgt til en bonde på Leinstrand og gjenbrukt som gårdsbygning.

Årstall fra altertavlen og nøklene til kirken.

Tiller kirke har i dag tre klokker. På den største står det:

Denne klokke er foreret Tiller kirke til minde om Lars og Ingeborg Thonstad af Ole L Thonstad aar 1900

Begge de to kirkeklokkene fra gammelkirken blir brukt den dag i dag. Klokkene har følgende inskripsjon:

Stöbt den 29. juli av Halvor Sundt i Tronhjem. I stedet for de klokker, der tillige, med kirken sank i afgrunden ved et jordfald den 7de marc i år 1816. Gud lad din beskjermelse hvile over dette tempel. Bekostet af Tiller sogns almue i aaret 1820.

Adresseavisen skrev en lengre artikkel i 2001 etter kirkebrannen som kan leses her.

Tiller gamle kirkegård

Etter at den gamle kirken var revet,ble tomta etter hvert bevokst med busker og trær.

I 1934 fikk Olaf Tillerbakk tillatelse til å rydde kirketomta. Han skulle dyrke høy til sauene sine der. Olaf fikk med seg Henrik Tiller og med hestekraft fikk de fjernet trær og røtter. Til slutt ble tomta planert og isådd gressfrø.

Olaf Tillerbakk slo kirketomta med ljå hver sommer til og med 1949.

Et menighetsmøte som ble avholdt på tomta i 1950 fikk se hva Olaf hadde fått utført av arbeid. Møtet bestemte da at arbeidet måtte fortsette med planering og vedlikehold.

Tiller bondelag drøftet i 1955 spørsmålet om å sette i gang arbeid på den gamle kirkegården.

Det ble da vedtatt å velge ei nemd som skulle få ansvaret for dette.

Formann Paul Løvaas

Som formann ble valgt Paul Løvaas.

Han uttalte at kirketomta ikke burde ligge som en urskog langs bygdaveien i Tiller.

Arbeidet kom i gang og ble gjort på dugnad. Mange fra bygda møtte fram. Det ble ryddet,pløyd,harvet og isådd frø.

Tiller bondekvinnelag sto for bevertningen.

16. september 1956 ble det holdt en tilstelning på kirkegården. Formann for nemda Paul Løvaas redegjorde for arbeidet med tomta og bautaen.

Ordfører Gjerlov Edvard Thonstad sto for avdukingen og takket for utført arbeid, og lovte å hegne om bautaen.

Bautaen er i lys granitt med følgende inskripsjon:

Til minne om de som her er gravlagt fra 1817 til 1901.

Tiller bondelag

Her er navnelistene over de som er gravlagt ved Tiller gamle kirkegård fra 1821-1900

Etter avdukingen ble de fremmøtte invitert til kirkekaffe på Flotten forsamlingshus. Her ble det holdt flere taler av bl.a prost Skjånes,sokneprest Skogsholm og den gamle ordføreren John Thonstad. Samtlige rettet en takk til bondelaget som hadde tatt initiativ til og utført arbeidet med den gamle kirkegården.

I 1977 besluttet Tiller bondekvinnelag å spandere impregnert materiale til nytt gjerde rundt kirketomta.

Gjerdet ble satt opp gratis av John Tillerbakk og Johan Tillereggen. Thore Aune leverte smijernsport og satte den opp gratis. Tiller bondekvinnelag sørget som alltid for at arbeidskarene fikk mat og drikke.

Denne teksten ble skrevet av Ole H. Tiller

Kirketomta i dag

I forbindelse med olsokgudstjenesten i 2002 ble kirkespiret fra 1820 avduket. De som tok initiativ til dette var Torbjørn Nordtiller,Torbjørn Stjern og Einar Landrø.

Torbjørn Nordtiller fikk noen år tidligere også laget en minnelund på nedsiden av spiret der noen av de gamle gravstøttene og korsene ble bevart.

Vedlikeholdsarbeidet ble utført av Tiller bondelag fra 1955-2018.

Thore Aune har sørget for plenklipping og en velstelt plen i mange mange år.

I 2018 tok Tiller Grendalag over ansvaret med vedlikeholdet av kirkegården.

Det er planer om å sette opp et informasjonsskilt og fortsette med vedlikeholdet i årene som kommer.

Hver sommer er det utegudstjeneste ved Olsok med kirkekaffe etterpå.

I følge kirkebøkene ble nærmere 700 personer gravlagt her i årene mellom 1821 og 1900.

Bilde fra ei utegudstjeneste ved Tiller gamle kirkegård